Når du har lest denne artikkelen, vet du hvordan du skriver en sakprosabok. Dette er selve oppskriften, – steg for steg – på hvordan du får din idé til å bli en bok. En bok som du kan klemme, og sette i bokhyllen din, etter at du har plukket den opp i en bokhandel. 

Metoden du får i denne episoden er basert på min erfaring som litteraturviter, forlagsredaktør, journalist, forfatter, skrivementor og forlegger.

All denne erfaringen har jeg brukt til å lage en unik prosess, som er satt sammen på en måte jeg vet gir resultater.

Jeg får jeg ikke gått i detalj på alle stegene, men jeg skal gi deg en oversikt, sånn at du vet hvordan du skriver en bok. For å gjøre det oversiktlig har jeg delt inn i 4 konkrete steg: planlegge, skrive, redigere og publisere.

1. Planlegge

Mange tenker at når de har bestemt seg for å skrive en bok, er det første de må gjøre å skrive. Det er selvfølgelig veldig naturlig å tenke det, men det fører ofte til skrivesperre. Derfor begynner vi prosessen med å planlegge.

I planleggingsfasen er det flere steg du må gjennom. Først og fremst må du tenke gjennom ditt budskap – hva ønsker du å dele med verden? Hva skal boken din handle om? Uavhengig av om du skriver en ren personlig memoar eller en fagbok, skal det være ett hovedtema, eller et argument, som kan gå som en rød tråd gjennom hele boken din.

Deretter bør du skrive ned alle ideene dine i ett dokument – eller samle alt i en mappe, hvis du har mye stoff. Det kan være gode ideer, småtekster du har skrevet i en dagbok, linker til artikler, løse notater, gamle bloggposter, kursnotater eller lignende. 

Neste steg i planleggingsfasen er en metode jeg kaller post-it-metoden. Du overfører konkrete stikkord fra mappen eller idé-dokumentet ditt over på post-it-lapper og henger de opp på veggen.

Deretter kan du organisere stikkordene i bolker: Overordnet kan du dele inn i hva som skal i starten av boken, i midten og på slutten. Du organiserer rett og slett innholdet i grupper på veggen og får dermed sett det fysisk foran deg. Noen kan også ha nytte av å legge det utover gulvet og se på det ovenfra. Basert på denne organiseringen av ideer lager du utkast til en struktur av boken.

Å ha en god struktur er helt avgjørende for bokprosjektet ditt. Du må bør ha en kladd til struktur før du setter i gang med skrivingen. Du kan også kalle det en disposisjon, en innholdsfortegnelse eller et rammeverk for boken.

De to siste stegene av planleggingsfasen er å gjøre research, og så eventuelt justere på strukturen dersom det trengs.

2. Skrive

Før du kan sette i gang med skrivingen er det lurt å tenke over følgende: hvor lenge skal du være i skriveboblen, og hvor mange ord skal du skrive? Hvor lang tid det tar å skrive manuset ditt er veldig individuelt, og avhenger også av sjangeren. Flere som har vært på mine kurs har skrevet manus på tre måneder. Det skyldes at de har mye klart på forhånd, så perioden i skriveboblen handler mest om å sette ting sammen på en god måte, og å skape flyt i teksten. Dersom du skriver en personlig bok må du forvente at det tar alt fra et halvt til et helt år – eller mer.

Når du har satt deg en tidsramme, bør du lage et skrivemål. Et utkast til en sakprosabok kan være alt fra 20 000 til 80 000 ord, det kommer helt an på temaet du skriver om, og sjangeren. Et godt tips er å gå inn i en bokhandel og se på de bøkene som ligner litt på den du skal skrive, så finner du ut av hvor omfattende de er. Det kan du bruke som inspirasjon.

Det er veldig viktig å tenke på målgruppen din, sjangeren, tema, antall bilder, osv., når du tenker på lengde. Du bestemmer da et antall ord og deler det på antall dager du skal være i skriveboblen. Da får du cirka hvor mange ord du bør skrive hver dag. 

Hvor ofte du vil skrive er også veldig individuelt. Noen liker å skrive 500 ord hver morgen ved kjøkkenbordet, andre 2–3 timer på kafe et par ganger i uken. Her må du nesten finne ut selv hva som passer deg og din livssituasjon best.

Poenget med denne skriveboblen er at du skaper en så god flyt i skrivingen at du får produsert et råutkast – en kladd.

I denne fasen er det ikke lov å pirke og redigere underveis. Det er kjempeviktig. Du skal skrive det som kommer, uten å være så kritisk til deg selv. Innholdet er mye viktigere enn formen i denne fasen.

3. Redigering

Når du har skrevet råutkastet er det på tide å kutte og rydde i dokumentet. Jeg anbefaler at man sender det til 3–5 utvalgte lesere, for så å redigere etter innspill fra dem.

Du trenger så klart ikke å fikse på alt de kommenterer, du bestemmer helt selv hva du føler er nyttig å ha med.

Deretter implementerer du endringene i utkastet ditt, og så er førsteutkastet klart.

4. Publisering

Når stegene over er fullført, kan du sende prosjektbeskrivelse og prøvetekster til forlag. Prøvetekster vil si et kapittel eller noen småtekster, altså ikke hele førsteutkastet ditt. Det kan være lurt å se på nettsiden til forlagene hva de vil ha, det er litt ulikt hva de ønsker at du sender inn.

Men du bør alltid ha med noen ord om prosjektet ditt, om deg, om budskapet ditt, målgruppen din og noen prøvetekster. 

Ofte tar det veldig lang tid før du får svar fra forlagene, så det er viktig at du smører deg med tålmodighet. Forhåpentligvis får du etter hvert en mail fra forlaget om at de er interessert i å ta en prat med deg.

Er du interessert i å gå dypere inn i hvert enkelt steg, så vil det komme episoder hvor jeg går mer i detalj. Så følg med.

Vil du ha hjelp av meg personlig kan det hende Forfatterprogrammet kan være interessant for deg. Uansett er du invitert med på gratis workshop nå i september. HER kan du lese mer og melde deg på.